Kredittsperre: gratis, men du må sette den hos hvert byrå

Kredittsperre betyr at du har sagt nei til at kredittopplysninger om deg utleveres. Når noen forsøker å kredittsjekke deg, får de bare vite at det finnes en sperre. Det gjør det mye vanskeligere å ta opp lån eller åpne kreditt i ditt navn, og det er derfor sperren er det første rådet ved mistanke om identitetstyveri.

Sperren er gratis, den krever elektronisk ID, og den må settes hos hvert enkelt kredittopplysningsbyrå. Det finnes fem byråer som vurderer privatpersoner. Sperrer du bare hos ett, kan långiveren bruke et annet. Loven har dessuten unntak som gjør at sperren ikke er en fullstendig mur.

Hva sier loven?

Kredittopplysningsloven § 16 sier at den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet. Har du registrert kredittsperre, er det bare informasjon om sperren som kan utleveres. Den som vil registrere eller oppheve en sperre, må legitimere seg med elektronisk ID. Kravet gjelder både når du registrerer og når du opphever sperren.

Datatilsynet skriver at du selv må kontakte de enkelte kredittopplysningsforetakene for å sette en frivillig kredittsperre, og at dette skal være gratis.

Hva stopper kredittsperren, og hva stopper den ikke?

Situasjon	Hva sperren gjør
En nettbutikk eller en annen virksomhet vil kredittsjekke deg for delbetaling eller faktura	Byrået utleverer bare at sperre er registrert. Virksomheten får ikke kredittopplysninger
En långiver skal kredittvurdere deg etter en lånesøknad	Samme: långiveren får ikke kredittopplysninger fra byrået. Du må oppheve sperren for å få behandlet søknaden
Banken din gjør lovpålagt risikovurdering	Loven tillater at kredittopplysninger likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i lovpålagte risikovurderinger
Et inkassoforetak	Loven tillater at kredittopplysninger likevel utleveres til inkassoforetak
Registrering av lån og kort du har fra før	Påvirkes ikke. Finansforetakene har plikt til å melde gjeld til gjeldsregistrene, og du kan ikke reservere deg mot det
Betalingsanmerkninger	Fjernes ikke. Sperren skjuler dem for andre, men sletter ikke noe

Gjeldsregisteret AS opplyser at sperre hos kredittopplysningsforetakene fører til at finansforetak ikke får utført kredittvurdering av deg ved en lånesøknad. Gjeldsinformasjonsloven nevner ikke kredittsperre. Hva et enkelt finansforetak kan hente i et enkelt tilfelle, avhenger derfor av hvilke kilder det bruker. Det viktige er at en sperre er en hindring som øker tryggheten din, ikke en garanti mot at noe går galt. Sjekk uansett jevnlig hva som er registrert på deg. Se hvordan Gjeldsregisteret fungerer.

Hva sperren ikke er

Kredittsperre er ikke en gjeldssanering, og den påvirker ikke avtalene du allerede har. Lån og kort du har, løper videre, og forfalte krav kan fortsatt gå til inkasso. Den fjerner heller ikke anmerkninger. Se på den som en lås på døren til kreditt i ditt navn, ikke som et verktøy for å rydde i økonomien.

Slik setter du kredittsperre

1. Finn byråene. Datatilsynet lister fem som vurderer privatpersoner: Bislab, Dun & Bradstreet (Soliditet), Creditsafe, Experian og Tietoevry (Infotorg). Listen er ikke nødvendigvis komplett, så ta gjerne også med byrået i et gjenpartsbrev du har fått.
2. Gå til hvert byrås sperretjeneste og logg inn med BankID eller tilsvarende e-ID. Kontaktinformasjon og lenker står i registeroppføringen for Datatilsynet og de enkelte byråene i registeret.
3. Registrer sperren og ta vare på bekreftelsen.
4. Gjenta for hvert byrå. Sperre hos ett byrå gjelder ikke de andre. Tieto skriver for eksempel selv at sperren på Infotorg bare gjelder Infotorg Kreditt, og at du bør kontakte andre kredittopplysningsaktører i tillegg.
5. Test det. Logg inn hos hvert byrå noen dager senere og kontroller at sperren står.

Kredittsperre.com, et søsternettsted, har en egen gjennomgang av hvorfor du bør sperre hos alle byråene.

Når passer en kredittsperre?

Den passer i flere situasjoner:

• Du mistenker identitetstyveri. Er det tatt opp lån i ditt navn, eller har du gitt fra deg BankID-koder, er sperren et av de første skrittene. Se hva du gjør hvis noen har tatt opp lån i ditt navn og hvordan du beskytter deg mot BankID-svindel.
• Du vil ha en barriere mot impulslån. En sperre betyr at du først må gjennom en bevisst handling for å kunne ta opp kreditt. Den er ingen erstatning for å planlegge økonomien.
• Du har spilleproblemer. En kredittsperre kan hindre nye lån, men løser ikke problemet. Les om pengespillsperre i nettbanken, og ta kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige.

Slik fungerer det når du selv skal låne

Med sperre på kan du ikke få behandlet en lånesøknad på vanlig måte, siden långiveren ikke får de opplysningene den trenger. Du må oppheve sperren før du søker, og sette den på igjen etterpå. Det krever elektronisk ID hos hvert byrå. Spør långiveren hvilket kredittopplysningsforetak den bruker, så vet du hvilket du må oppheve, og vil du være sikker, opphever du hos alle.

Loven oppgir ingen varighet for en kredittsperre. Den gjelder til du opphever den, med mindre byrået opplyser noe annet i sine vilkår. Sjekk vilkårene hos hvert byrå.

Pass deg for oppringninger om «sperre»

Datatilsynet har advart mot at enkelte blir kontaktet med tilbud om tjenester i forbindelse med kredittvurderinger, og mot telefoner fra folk som utgir seg for å være ansatt i Datatilsynet. Det kan være svindel. Du skal ikke gi fra deg BankID-koder til noen som ringer, og et ekte byrå ber deg logge inn selv. Etter at sperren er satt, viser gjenpartsbrevene hvem som likevel har forsøkt å hente opplysninger om deg, og kan avsløre et forsøk på lån i ditt navn.