Kredittscore: hva som trekker ned og hva som hjelper

En kredittscore er et tall eller en klasse som et kredittopplysningsbyrå eller en bank regner ut for å anslå hvor sannsynlig det er at du betaler tilbake. Modellene er forretningshemmeligheter, og de er ikke like fra byrå til byrå. Det betyr at ingen kan gi deg en nøyaktig oppskrift på «hvordan øke kredittscore» med poeng og vekter. Det som finnes, er et sett av forhold som loven og kildene gjør kjent, og noen grep som med stor sannsynlighet hjelper.

Det som er godt dokumentert, er at betalingsanmerkninger, for lav inntekt og for stor gjeld kan gi avslag eller høyere rente. Det som hjelper, er at krav blir betalt, at kort du ikke bruker blir sagt opp, og at feil blir rettet. Du kan også be om en forklaring på scoren din, og loven sier at du har krav på den.

Hvem lager en kredittscore, og hva brukes den til?

Kredittopplysningsloven § 14 sier at kredittopplysninger kan utleveres i form av kredittscore for fysiske personer, og bare til mottakere med saklig behov for å vurdere kredittevnen din. Det finnes fem byråer som vurderer privatpersoner: Bislab, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Experian og Tietoevry. I tillegg kan banker lage egne modeller, og gjeldsregistrene kan levere gjeldsopplysninger som brukes til å utvikle dem.

Kredittscoren er ikke svaret på om du får lån. Banken skal etter finansavtaleloven § 5-2 gjøre en grundig vurdering av kredittevnen, og utlånsforskriften setter egne grenser som gjelder uansett score: gjelden kan ikke overstige fem ganger årsinntekten, og du må tåle en renteøkning på tre prosentpoeng, minst opp til 7 %. Har du en pen score, men samlet gjeld over grensen, får du avslag likevel. Datatilsynet skriver at betalingsanmerkninger, for lav inntekt eller for stort lån kan gi høyere rente eller avslag.

Hva bygger scoren på?

Loven lister hvilke kilder kredittopplysningsforetak kan hente fra (kredittopplysningsloven § 9). Det er offentlige kilder, inkassoforetak, Kartverket, Folkeregisteret, Skattedirektoratet, gjeldsinformasjonsforetak, den registrerte selv og registre over kredittsperrer. Tabellen viser hva som er rimelig å regne som grunnlag, uten at noen av byråene oppgir vektene.

Grunnlag	Hva det kan være	Hva du kan gjøre
Betalingsanmerkninger	Krav som er gått til rettslige skritt, via inkassoforetak	Betale kravet, bestride det hvis det er feil
Gjeldsopplysninger	Lån, kort og kredittrammer fra et gjeldsregister. Scoren kan bygge på dem, men selve gjeldsopplysningen utleveres ikke med scoren (gjeldsinformasjonsloven § 13)	Si opp kort du ikke bruker, innfri dyr gjeld
Offentlige opplysninger	Folkeregisteret, Skattedirektoratet, Kartverket	Rette feil hos kilden
Det du selv oppgir	Opplysninger du har gitt i en søknad	Oppgi riktig

Gjenpartsbrevet du får etter en kredittsjekk, skal vise personopplysningene som ligger til grunn for scoren og en forklaring på logikken (kredittopplysningsloven § 18). Les det. Det er den mest konkrete kilden du har til hva akkurat din score bygger på.

Hva skal ikke trekke ned?

Noen ting er det loven forbyr eller begrenser. Tre er verdt å kjenne til:

• Tidligere forespørsler. Opplysninger om at noen har sjekket deg før, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 13). At du har søkt flere steder, skal ikke i seg selv gi dårligere score.
• Betalte krav. Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes (§ 24).
• Gamle anmerkninger. Brukstiden er som hovedregel fire år fra første lovlige registrering (§ 21), med lengre tid for bestemte tilfeller som tvangsforretninger (§ 22).

Anmerkninger må dessuten varsles, og du har 14 dagers frist for å rette før opplysningen kan brukes (§§ 19 og 20). Et krav du bestrider med innsigelser som ikke er åpenbart grunnløse, skal ikke brukes før det foreligger tvangsgrunnlag (§ 11). Slik oppstår anmerkninger i praksis, står i artikkelen om når et ubetalt lån gir betalingsanmerkning.

Hva kan du gjøre for å bedre scoren?

1. Se hva som er registrert. Du kan ikke rette det du ikke vet om. Følg trinnene i artikkelen om å kredittsjekke deg selv.
2. Betal ned krav du har. Et betalt krav skal ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Hvor fort byrået fjerner det, er ikke tallfestet i loven.
3. Bestrid krav som er feil. Skriv det, og behold dokumentasjonen.
4. Si opp kort og kontokredittene du ikke bruker. De står med hele rammen i gjeldsregisteret. Se ubrukt kredittramme i Gjeldsregisteret.
5. Ikke ta nye lån for å betale gamle uten å regne på det. Mer gjeld gjør tallene dårligere, ikke bedre.
6. Gi det tid. Rettinger hos banker og byråer tar tid. Begynn før du skal søke, ikke dagen før.

Kredittvurdering.info, et søsternettsted, har en egen gjennomgang av hvordan du får bedre kredittscore.

Et tenkt regnestykke

Anta at du har 4 000 kr i en gammel inkassosak som har fått betalingsanmerkning, og tre kredittkort uten saldo med samlet ramme på 120 000 kr. Du betaler kravet, og anmerkningen skal da ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Du sier opp to av kortene med til sammen 90 000 kr i ramme. Da har du gjort to ting som ligger i din hånd: tatt bort grunnlaget for en anmerkning og fjernet 90 000 kr i potensiell gjeld. Du har ikke gjort noe med inntekten eller gjeldsgraden din, så en bank kan fortsatt komme til et annet resultat enn scoren alene tilsier.

Du har rett til en forklaring

Kredittopplysningsloven § 17 gir deg rett til en forklaring på kredittscoren din. Forklaringen skal oppfylle kravene i personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h, som blant annet omfatter nyttig informasjon om logikken bak automatiske avgjørelser. Be om den fra byrået som har laget scoren, og spør hvilke opplysninger den bygger på og hvem som har levert dem. Er du uenig i svaret, kan du kontakte Datatilsynet. Se registeroppføringen.