Første samtale med gjeldsrådgiver: dette tar du med

Til første samtale med en gjeldsrådgiver tar du med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld. Får du ikke tak i alt, går det fint, skriver Nav selv. Rådgiveren hjelper deg å få oversikt, og viktigere enn en perfekt mappe er at du kommer.

Gratis rådgivning om økonomi og gjeld gis av Nav, og du bestiller time på telefon eller gjennom Nav-kontoret ditt. Hvem andre som tilbyr hjelp, står i oversikten Gratis hjelp med gjeld. Her handler det om selve møtet.

Hva du bør ha med: sjekkliste

Navs liste er delt i tre: inntekter, utgifter og gjeld. Bruk tabellen som sjekkliste og kryss av det du har.

Gruppe	Ta med
Inntekter og formue	Saldo på alle bankkontoer. Utbetalt lønn de siste tre månedene. Utbetalinger fra Nav de siste tre månedene. Penger i spareordninger, fond eller aksjer. Skattemelding for de tre siste årene. Dokumentasjon på bostøtte fra Husbanken eller kommunen
Utgifter	Kopi av husleiekontrakt eller dokumentasjon på boutgifter. Utgifter til forsikring. Utgifter til lege, tannlege og annen medisinsk behandling. Utgifter til barnehage, SFO eller annen barnepass. Avtale om barnebidrag
Gjeld	Opplysninger om lån, kredittgjeld og ubetalte regninger. Utskrift fra Gjeldsregisteret. Utskrift fra Inkassoregisteret. Andre brev og krav om innbetaling

Har det gått lang tid uten at du har betalt, kan namsfogden ha sendt brev om at de vil kreve inn pengene. Nav kaller det begjæring om utlegg eller krav om tvangsinndrivelse. Har du fått et slikt brev, tar du det med. Det samme gjelder innkalling fra forliksrådet. Disse brevene har frister, og rådgiveren må vite om dem tidlig.

Slik skaffer du utskriftene

Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian viser hvor mye forbruksgjeld du har, men bare kredittkort og forbrukslån. Har du regninger som har gått til inkasso, gir Inkassoregisteret deg en samlet oversikt over inkassosakene dine. Du kan også logge inn direkte hos inkassoselskapet du skylder penger til. Gjeldsregisteret og Experian finner du i registeret over offentlige organer og hjelp.

Hva rådgiveren kan hjelpe deg med

Ifølge Nav kan rådgiveren blant annet hjelpe deg å finne ut hvordan du kan redusere utgiftene, gjøre avtaler med dem du skylder penger, finne opplysninger om rettighetene og pliktene dine, kontakte namsfogden og søke om gjeldsordning. Møtet er altså både kartlegging og plan.

Rådgiveren bestemmer ikke hva kreditorene skal gjøre. Hun eller han kan ikke slette gjelda eller pålegge en kreditor å godta en avtale, og betaler ikke regningene dine. Nav gir deg et utgangspunkt for forhandlingene, og så er det du som kontakter kreditorene, ofte med rådgiveren som støtte.

Det du kan regne med å bli spurt om

Rådgiveren skal kartlegge økonomien, så spørsmålene dreier seg om tall. Typiske temaer er hva som kommer inn hver måned, hva som går til bolig, mat og transport, hvem du skylder penger, hvor lenge regningene har vært ubetalt, og om du allerede har fått inkassovarsel, forliksklage eller varsel om utlegg. Svar ærlig. En gjeldsordning, hvis det blir aktuelt, krever riktige opplysninger. Gjeldsordningsloven § 1-4 sier at gjeldsforhandling skal nektes hvis skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene.

Du kan også ta med spørsmål. Nyttige spørsmål å stille er:

• Hvilke regninger bør jeg prioritere først?
• Kan jeg få en avtale med kreditorene uten å gå veien om gjeldsordning?
• Er det aktuelt å søke gjeldsordning, og hva betyr det for boligen og bilen min?
• Hva skjer med kredittscoren og eventuelle betalingsanmerkninger?
• Hvem kontakter jeg hvis det kommer nye brev?

Slik forbereder du deg på 20 minutter

1. Åpne posten og sorter den etter kreditor. Legg nyeste brev øverst.
2. Skriv en enkel liste: kreditor, beløp i dag, når det forfalt, om det er sendt til inkasso.
3. Skriv tre tall på et ark: sum inntekt per måned, sum faste utgifter, og hva du har til overs, eller mangler.
4. Last ned utskrift fra Gjeldsregisteret hvis du har kredittkort eller forbrukslån.
5. Skriv ned spørsmålene du vil ha svar på, så du ikke glemmer dem når du først sitter der.

Du kan også lese hvordan en annen aktør beskriver et slikt møte hos Gjeldsoffer.info. Står du midt i en måned der regningene ikke går opp, finnes det en egen sjekkliste for det du gjør i dag.

Hvis du gruer deg

Mange venter lenge fordi de skammer seg over hvor mye post som har hopet seg opp. Møtet handler om tallene, ikke om hvordan det ble slik. Du trenger ikke å forklare eller forsvare deg. Det du ikke rekker å si, kan du skrive ned på forhånd og gi rådgiveren. Mer om det som ofte ligger bak, i artikkelen om skam og gjeld.

Noen ganger går ikke økonomien opp selv etter at alle utgifter er kuttet. Det er ikke et nederlag i møtet. Det er nettopp det gjeldsordning er laget for: loven er til for personer som er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene sine.

Hva skjer etterpå?

Etter møtet har du som regel en liste over hva som skal gjøres, og i noen tilfeller en plan for kontakt med kreditorene. Nav anbefaler at kontakten med kreditorene er skriftlig, og at du ber om skriftlig bekreftelse hvis dere ringer eller møtes. Da har du dokumentasjon på hva som er avtalt.

Ofte er neste steg å forklare kreditorene at du vil betale, men ikke kan akkurat nå, og foreslå en realistisk plan. Er gjelda for stor til at det holder, kan rådgiveren hjelpe deg å søke om gjeldsordning hos namsfogden. Du kan lese om avtalen med kreditorene i en egen artikkel.

Under en gjeldsforhandling har du plikt til å avsette inntekt som overstiger det du trenger til nødvendig underhold. Hva du skal få beholde, avgjøres av livsoppholdssatsene.