Frivillig gjeldsordning: avtalen med alle kreditorene

En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom deg og kreditorene dine om hvordan gjelda skal betales. Kreditorene kan godta utsettelse, lavere renter og gebyrer, eller at deler av gjelda faller bort. Ordet «frivillig» brukes om to ting som ligner, men som er forskjellige: en avtale du forhandler på egen hånd, og en frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, der namsfogden leder prosessen.

Felles for begge er at kreditorene må si ja. Får du ikke alle med på laget, er neste steg en tvungen gjeldsordning, som tingretten stadfester. Hva gjeldsordning er i grove trekk, står i en egen artikkel.

To veier som begge kalles frivillige

	Avtale på egen hånd (utenrettslig)	Frivillig gjeldsordning etter loven
Hvem leder	Du, ofte med hjelp fra en rådgiver	Namsfogden åpner saken og følger den opp
Hvem må si ja	Hver kreditor for seg	Samtlige kreditorer som berøres, men taushet kan telle som ja
Beskyttelse mens du forhandler	Ingen automatisk. Kreditorene kan fortsatt gå videre	Betalingsutsettelse i fire måneder fra åpningen (§ 3-4)
Hva kan avtales	Det dere blir enige om	Utsettelse, avkall på renter og kostnader og delvis bortfall (§ 4-2)
Hvem hjelper deg	Nav eller privat rådgiver	Nav og namsfogden. Namsfogden har veiledningsplikt (§ 2-2)

Avtalen på egen hånd: slik gjør du det

Nav anbefaler at du tar kontakt med kreditorene når du ser at du ikke klarer å betale i tide. Forklar at du ønsker å betale, men ikke har mulighet akkurat nå, og ta utgangspunkt i det du faktisk kan betale med dagens inntekter og utgifter. Nav har et hjelpeskjema for å fordele det du kan betale mellom kreditorene.

Tre typer tilbud

• Betalingsplan. Du foreslår et fast beløp per måned.
• Avkall på renter og gebyrer. Nav skriver at kreditorer i noen tilfeller reduserer renter eller hovedkrav, og at det oftest gjelder krav som har gått til inkasso og dermed har ekstra renter og gebyrer.
• Akkord. Du tilbyr en engangsinnbetaling som er lavere enn det du skylder. Godtar kreditoren, slettes resten når summen er betalt. Nav sammenligner det med å prute mot at du betaler alt på en gang.

Ingen kreditor må si ja. Be om skriftlig bekreftelse på det dere blir enige om, også hvis avtalen gjøres på telefon. Be også om at avtalen sier hva som skjer med renter og gebyrer så lenge du holder den.

Fordel pengene rimelig

Poenget er at ingen kreditor skal få mer enn deres del. Et eksempel, ikke en tilbudt ordning: Du har 600 kr i måneden til overs. Du skylder 80 000 kr på forbrukslånet, 30 000 kr på kredittkortet og 10 000 kr i et inkassokrav, til sammen 120 000 kr. Da fordeles de 600 kr forholdsmessig:

Kreditor	Gjeld	Andel	Per måned
Forbrukslån	80 000 kr	66,7 %	400 kr
Kredittkort	30 000 kr	25 %	150 kr
Inkassokrav	10 000 kr	8,3 %	50 kr

Så lite til hver kreditor viser hvorfor mange avtaler stopper her: På 600 kr i måneden tar det mer enn ti år å betale ned 120 000 kr uten renter. Da kan en gjeldsordning etter loven, der perioden er avgrenset, være bedre.

Den frivillige ordningen etter loven

Her søker du namsfogden om gjeldsforhandling. Åpnes den, får du fire måneders betalingsutsettelse og lager et forslag til gjeldsordning. Forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av betalingsevnen din, inneholde et fast beløp per betalingstermin og si noe om hva som skjer med medforpliktede, for eksempel en kausjonist (§ 4-2).

Namsfogden sender forslaget til alle berørte kreditorer, som bør få tre ukers frist til å svare. De som har krav på noe annet enn bøter, anses å ha godtatt forslaget hvis de ikke motsetter seg det innen fristen. En kreditor skal ikke uten grunn motsette seg forslaget, og må oppgi grunnen hvis den sier nei (§ 4-12). Er alle enige, eller har alle tiet, er ordningen vedtatt.

Perioden er normalt fem år regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingene. Beløpet du betaler, skal være fast gjennom hele perioden, men kan endres hvis situasjonen din endrer seg mer enn vanlig, eller hvis retten stadfester en endring (§ 6-1). En offentlig kreditor, for eksempel Skatteetaten, kan også godta forslaget for andre krav enn bøter.

Hvis du har kausjonist eller medlåntaker

Har noen kausjonert for lånet ditt eller står som medlåntaker, må de vite hva du planlegger. I gjeldsforhandlingsperioden kan ikke kreditoren rette krav mot kausjonisten (§ 3-4), og forslaget ditt skal ta stilling til hva som skjer med medforpliktede (§ 4-2). Kreditorene får varsel om forslaget sammen med eventuelle solidarisk medforpliktede (§ 4-12). Snakk med dem før namsfogden gjør det. Mer om hva en kausjonist hefter for, finner du under gjeld i ekteskap om du er gift, og i artiklene om lån med medlåntaker.

Hva hvis én kreditor sier nei?

Da er den frivillige veien i praksis stengt, siden alle må godta. Du kan begjære tvungen gjeldsordning, og tingretten avgjør. Fristen er knapp: begjæringen må være hos namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden utløper, og hvis den kommer i tide, forlenges perioden med to måneder (§ 5-1). Den tvungne ordningen har de samme grunnreglene, men perioden skal være fem år (§ 5-2). Selve forslaget lager du med hjelp fra Nav og namsfogden.

Gjeldsordning.org beskriver også hvordan en frivillig ordning blir vedtatt, i en egen artikkel.

Slik begynner du

1. Skaff oversikt over alle krav. Les sjekklisten til første samtale.
2. Regn ut hva du kan betale hver måned, etter nødvendige utgifter. Livsoppholdssatsene gir et mål for hva som regnes som nødvendig underhold: 11 388 kr for enslige fra 1. juli 2026, pluss boutgifter. Se livsopphold ved gjeld.
3. Ta kontakt med Nav før du sender noe til kreditorene.
4. Ikke ta opp nye lån underveis. Under en gjeldsforhandling kan du bare stifte ny gjeld med namsfogdens samtykke.