Pengespill og gjeld: hjelp når spillingen har ført til lån

Har pengespill ført til lån eller kredittkortgjeld, trenger du hjelp med to ting: selve spillingen og økonomien. Hjelpelinjen for spilleavhengige er en gratis og anonym tjeneste for den første. Nav gir gratis veiledning om gjeld for den andre. Du kan bruke begge samtidig, og ingen av dem krever at du først har løst den andre.

Dette er generell informasjon om hvor du kan henvende deg, ikke behandling. Hjelpelinjen er ikke en akuttjeneste. Kontaktinformasjonen finner du i registeret: Hjelpelinjen og Navs økonomi- og gjeldsveiledning.

Hjelp med spillingen

Hjelpelinjen tilbyr telefon, chat og e-post til deg som har problemer med pengespill eller dataspill, og til pårørende. Du kan være anonym. Tjenesten drives av Blå Kors spilleavhengighet i samarbeid med Lotteritilsynet, som har resultatansvaret. Den gir ikke gjeldsrådgivning.

Hjelpelinjen opplyser at førstegangssamtaler om pengespill økte med 44 prosent i 2025, og at de fleste har problemer fordi de spiller på nettkasino. Tallet er fra Hjelpelinjens egen statistikk og viser at mange tar kontakt. Du er ikke den eneste. Hjelpelinjen skriver også at det er mulig å få stoppet spillene gratis på mobil og pc, og at behandling av spilleavhengige som regel har god effekt.

Spillavhengighet Norge er en interesseorganisasjon med gratis hjelpetelefon bemannet av personer med egen erfaring, selvhjelpsgrupper og et digitalt møterom. Kontaktinformasjon finner du i registeret. Nav nevner også Blå Kors og Akan som organisasjoner som kan hjelpe.

Hjelp med økonomien

Hjelpelinjen anbefaler at du tar kontakt med Nav for gjeldsrådgivning, snakker med banken om en nedbetalingsavtale og vurderer kredittsperre. Nav sier det samme: skaff oversikt over gjelda og ta kontakt med dem du skylder penger. En fullstendig oversikt over hvem som hjelper med hva, står i oversikten over gratis hjelp.

Stopp tilgangen til nye penger

1. Frivillig kredittsperre. En kredittsperre gjør at det ikke er mulig å gjøre en kredittvurdering av deg, og det kan hindre at du tar opp nye lån eller starter abonnementer. Nav anbefaler det hvis du er usikker på om du klarer å holde deg unna spilling. Les om kredittsperre i artikkelen om kredittsperre.
2. Snakk med banken. Bankkunderådgiveren kan hjelpe deg å lage en nedbetalingsavtale. Spør også om hvilke sperrer banken kan legge inn; se pengespillsperre i banken.
3. Si nei til tilbud fra utenlandske spillselskaper. Hjelpelinjen advarer mot selskaper som tilbyr oppstartspakker eller andre «gode tilbud» for å få deg til å spille igjen.

Spillgjeld på kredittkort: må du betale?

Nav skriver at du kan undersøke om du har plikt til å betale tilbake kredittkortgjeld som er brukt direkte på spill. Hvis den som ga deg kreditt var kjent med at du tok opp lån gjennom kredittkort og brukte dem direkte på pengespill, har du ifølge Nav ikke plikt til å betale tilbake gjelda. De fleste kredittkort er sperret mot betaling til spillselskaper. Derfor bruker enkelte spillselskaper tredjepartsbetaling og e-lommebøker, som gjør det vanskelig for banken å stanse betalingen. Også da kan det hende at du ikke er pliktig å betale.

Dette er Navs forklaring, og avgjørelsen i en enkeltsak er et skjønn. Slik går du frem, ifølge Nav:

1. Skriv til banken som har gitt deg lånet.
2. Be om en tilbakemelding på hvordan banken vurderte situasjonen din da du fikk lånet.
3. Skriv samtidig en begrunnelse for hvorfor du mener banken burde ha visst at pengene gikk til spill, og be om at lånet slettes.
4. Avslår banken, kan du klage til Finansklagenemnda. Legg ved den skriftlige dialogen din med banken. Det er gratis å klage, og du trenger ikke advokat.

Hva spillgjelda koster: et regnestykke

Anta at du har brukt 20 000 kr av kredittkortet til spill. SSB oppgir en gjennomsnittsrente på kredittkort der det betales rente, på 22,7 prosent i tredje kvartal 2026. Det gir cirka 4 540 kr i renter på ett år, eller omtrent 378 kr i måneden, før gebyrer. Hvis du ikke betaler, kommer purregebyr, inkassovarsel og eventuelt inkassosalær i tillegg. Eksemplet er ikke ditt kort, men viser hvorfor rentene alene kan spise opp pengene hvis du bare betaler minstebeløpet. Hvert halvår som går uten at saldoen synker, koster deg omtrent 2 270 kr i renter på dette beløpet.

Å ta opp et nytt lån for å betale kortet er sjelden løsningen, og for spillgjeld spesielt: les hvorfor.

Gjeldsordning hvis gjelda er for stor

Er gjelda så stor at du ikke klarer å betale den innen rimelig tid, kan gjeldsordning bli aktuelt. Nav skriver at gjeldsordning kan være aktuelt uansett hva som er årsaken til gjeldsproblemene. Loven nevner ikke spill som en egen sperre, men namsfogden skal vurdere blant annet om du på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle forpliktelsene i tiden før søknaden, og om størstedelen av gjelda er nylig stiftet (gjeldsordningsloven § 1-4). Gi alltid riktige opplysninger. Les mer i artikkelen om gjeldsordning.

For deg som er pårørende

Hjelpelinjen har tilbud til pårørende, og Spillavhengighet Norge har støtte for dem som står nær en som spiller. Gjelda til en annen blir ikke din automatisk, og du har ikke ansvar for å redde noen fra konsekvensene alene. Det du kan gjøre, er å støtte den som spiller i å ta kontakt med hjelpen som finnes. Hvem som hefter, avhenger av hvem som har tatt opp lånet og av eventuelle felles avtaler. Betal ikke andres gjeld på impuls, og snakk med Nav før du låner ut eller gir penger. Vil du ta samtalen med partneren, kan denne artikkelen hjelpe.