Fakturagebyr: når det er lov og når du kan nekte

Et fakturagebyr er lov når det er avtalt og du ble opplyst om det før du betalte. Er det ikke avtalt, kan du nekte å betale det. For håndverkertjenester er fakturagebyr forbudt uansett hva avtalen sier, og etter forfall kan en kreditor aldri kreve mer for regningen enn inkassoreglene tillater. Det som er uavklart, er hvor stort et avtalt gebyr kan være.

Det finnes ingen egen «fakturagebyrlov». Reglene står i flere lover, og hvilken som gjelder, avhenger av hva du har kjøpt og om regningen er sendt før eller etter forfall. Gå gjennom spørsmålene under i den rekkefølgen de står.

Fire spørsmål som avgjør om gebyret er lovlig

Spørsmål	Regelen	Hvis svaret er nei
1. Er gebyret klart avtalt?	Ved forbrukerkjøp kan selgeren ikke kreve gebyr for utstedelse og sending av regning «hvis ikke dette klart følger av avtalen» (forbrukerkjøpsloven § 37)	Du kan nekte å betale gebyret
2. Ble du opplyst før betalingen?	Betalingsmottakeren skal opplyse om gebyr for bruk av et bestemt betalingsmiddel før transaksjonen iverksettes (finansavtaleloven § 2-4 første ledd)	Du er ikke forpliktet til å betale gebyret (§ 2-4 tredje ledd)
3. Gjelder det en håndverkertjeneste?	Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av regning eller liknende (håndverkertjenesteloven § 36 annet ledd)	Forbudt, selv om det står i avtalen
4. Er regningen sendt etter forfall?	Det kan aldri kreves mer for regning etter forfall enn det inkassoloven §§ 17, 19 og 20 gir (inkassoloven § 18)	Et nytt fakturagebyr kan ikke legges på

Står gebyret i vilkårene og du ble opplyst, er det i hovedregelen lovlig å kreve det. Spørsmålet som gjenstår, er størrelsen.

Hvor stort kan gebyret være? Striden i 2026

Finansavtaleloven § 2-4 første ledd har en setning som er skrevet for dette: Omfatter gebyret også utstedelse og eventuelt sending av regning til forbrukeren, kan denne delen av gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved å utstede og sende regningen. Forbrukertilsynet leste det som et tak og forbød i 2024 parkeringsselskapene Onepark, Apcoa og Aimo Park å kreve det tilsynet mente var for høye fakturagebyrer.

Selskapene klaget til Markedsrådet, som opphevet vedtakene (saksnummer 2025/702, 2025/703 og 2025/704) med to mot én stemme. Markedsrådet tolker loven slik at den ikke begrenser størrelsen på fakturagebyrer. Forbrukertilsynet skrev 16. januar 2026 at de ikke kan bringe saken videre til domstolene, og at et avtalt fakturagebyr dermed «i utgangspunktet» er lovlig. Unntak gjelder på spesialregulerte områder, for eksempel håndverkertjenester.

Saken er ikke over

Forbrukerrådet har gått til gruppesøksmål mot innkrevingsselskapet Riverty. Domstolene er ikke bundet av Markedsrådets vedtak, så utfallet kan bli et annet. Da Forbrukertilsynet oppdaterte saken 10. februar 2026, var søksmålet ikke avgjort. Sjekk status hos Forbrukerrådet før du regner med noe i den ene eller andre retningen.

Etter forfall: purregebyr, ikke nytt fakturagebyr

Når forfallsdatoen er passert, er det inkassoloven som bestemmer hva regningen kan vokse med. Fakturagebyret på første regning kan bli stående hvis det var lovlig avtalt. En ny regning etter forfall kan ikke få et nytt fakturagebyr. I stedet kan kreditor sende en purring eller et inkassovarsel med gebyr på 38 kr i 2026, tidligst 14 dager etter forfall (inkassoforskriften § 1-2). Forsinkelsesrenten er 12,25 % i året fra 1. juli til 31. desember 2026. Hele løpet er forklart i purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring og, for fakturaer fra betalingstilbydere, i Klarna-fakturaen du ikke kan betale.

Regneeksempel: hva gebyret koster over et år

Se for deg at du har fem faste regninger i måneden, alle på papir, og at hver har et gebyr på 39 kr. Det er et tenkt nivå, ikke en sats fra noen bestemt selskap.

Betalingsmåte	Gebyr per regning	12 måneder, 5 regninger
Betalingsmåte uten gebyr (tenkt)	0 kr	0 kr
Papirfaktura, tenkt gebyr	39 kr	2 340 kr
Papirfaktura, høyere tenkt gebyr	79 kr	4 740 kr

Det er ofte billigere å bytte betalingsmåte enn å diskutere gebyret. Hvilke betalingsmåter som er gebyrfri, og hvilke som ikke er det, står i vilkårene du har godtatt.

Gebyr som ikke heter fakturagebyr

Et gebyr trenger ikke hete fakturagebyr for å falle inn under reglene. Administrasjonsgebyr, ekspedisjonsgebyr og gebyr for å få regningen på e-post eller sms kan komme inn under de samme spørsmålene: Er det avtalt, og ble du opplyst? Står det «administrasjon» på regningen uten at det står noe sted i avtalen, kan du bestride det på samme måte.

Slik går du frem hvis du mener gebyret er feil

1. Finn avtalen eller vilkårene. Se etter «fakturagebyr», «papirfaktura», «administrasjon» eller «ekspedisjon». Står det ikke noe, mangler grunnlaget.
2. Si fra skriftlig før forfall. Vis til forbrukerkjøpsloven § 37, finansavtaleloven § 2-4 tredje ledd eller håndverkertjenesteloven § 36 og beskriv hva du bestrider. Betal det du er enig i.
3. Ta vare på dokumentasjonen. Ordrebekreftelse, vilkår og regning.
4. Husk innsigelsesregelen. Kostnader ved inndriving kan ikke kreves hvis du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert (inkassoloven § 17). Mer i slik bestrider du et inkassokrav.
5. Klag videre. Gjelder det bank eller finans, kan du klage til Finansklagenemnda etter at du har klaget til foretaket. Andre forbrukersaker kan tas opp med Forbrukertilsynet. Kontaktinformasjon står i registeret.

Gebyr.net har en egen guide til fakturagebyr 2026 og når det er lov å ta betalt. Mer om hva et inkassoløp koster står i hvor mye kan inkasso kreve i 2026?.