Forbrukslån uten fast jobb: prøvetid, vikar og kontrakt

Nei, du trenger ikke fast jobb for å få forbrukslån. Verken finansavtaleloven eller utlånsforskriften nevner fast ansettelse. Loven krever at långiveren vurderer inntekt, utgifter og gjeld, og bare gir lån når det er sannsynlig at du kan betale (finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4). Er du i prøvetid eller vikar og har lønn å vise til, kan du søke på lik linje med andre. Er du uten inntekt, er svaret nei.

I praksis kan likevel en kort kontrakt eller en prøvetid gjøre vurderingen vanskeligere. Det er långiveren som avgjør hvor trygg inntekten ser ut, og du har ingen rett til å få innvilget søknaden.

Hva sier loven om fast jobb?

Ingenting, og det er poenget. Kravet er kredittevne, ikke stillingstype. Långiveren skal gjøre «en grundig vurdering av kundens kredittevne» på grunnlag av inntekt, eiendeler, utgifter og andre forpliktelser (§ 5-2). Finansavtaleforskriften § 5-1 krever at opplysningene kontrolleres på forsvarlig vis, og at avtale ikke inngås uten tilstrekkelig dokumentasjon.

For forbrukslån legger utlånsforskriften tre krav oppå:

• Samlet gjeld høyst fem ganger årsinntekten (§ 6).
• Du må ha midler til normale levekostnader selv om renten stiger 3 prosentpoeng, og långiveren skal minst regne med 7 % rente (§ 5).
• Lånet skal betales ned med månedlige avdrag innen fem år (§ 13).

Lov og forskrift sier ikke hvordan en inntekt som varer noen måneder skal vurderes. Det blir långiverens skjønn, innenfor kravet om at lånet skal være forsvarlig. Derfor kan to långivere gi ulikt svar på samme søknad.

Forskriften sier derimot hva «årsinntekt» betyr i femgangersregelen: personinntekt etter skatteloven, eller alminnelig inntekt før minste- og personfradrag. Skattefri inntekt kan tas med hvis den er dokumenterbar og stabil. For deg betyr det at inntekten må kunne vises i papirer, ikke bare påstås. Et muntlig løfte om forlengelse av vikariatet er vanskelig å dokumentere, en signert avtale er ikke det.

Prøvetid, vikariat og midlertidig stilling

Alle tre er vanlige, lovlige ansettelsesformer, og lønn fra dem er inntekt. Prøvetid må avtales skriftlig i arbeidsavtalen og kan aldri være lenger enn seks måneder. Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden aldri utgjøre mer enn halvparten av ansettelsestiden (Arbeidstilsynet). Midlertidig ansettelse er bare lov i bestemte tilfeller, blant annet ved vikariat og arbeid av midlertidig karakter.

Situasjon	Det långiveren kan ha behov for å se	Hva som kan gjøre vurderingen vanskeligere
Fast ansatt i prøvetid	Arbeidsavtale og lønnsslipper	Få lønnsslipper å vise til. Prøvetiden er på høyst seks måneder.
Vikar eller midlertidig ansatt	Arbeidsavtale med sluttdato, lønnsslipper, evt. skattemelding	At avtalen går ut før lånet er nedbetalt
Deltid eller variabel timelønn	Lønnsslipper over flere måneder	Svingende inntekt og lav årsinntekt
Frilanser eller selvstendig	Dokumentert inntekt over tid	Svingende inntekt og få måneder med dokumentasjon

Kolonnene beskriver hva en kredittvurdering kan se på, ikke hva en bestemt långiver krever. Hvilke dokumenter og hvor mange måneder som trengs, står i den enkelte långiverens vilkår.

Eksempel: hva stresstesten gjør med et lite lån

Se for deg et lån på 30 000 kr over tre år med 14 % nominell rente (et tenkt eksempel uten gebyrer). Terminbeløpet blir omtrent 1 025 kr i måneden. Långiveren skal vurdere om du tåler en rente på 17 %, og da er terminen rundt 1 070 kr. For dette lånet alene er forskjellen liten.

Stresstesten gjelder derimot samlet gjeld, inkludert ubrukte kredittkort som regnes med full ramme (utlånsforskriften § 5 annet ledd). Har du i tillegg studielån, billån og et kort med 30 000 kr i ramme, øker månedsbeløpet i testen mye. Hvordan studielånet slår ut, er forklart i forbrukslån som student. Har du i tillegg en kontrakt som slutter om fire måneder, er det lett å se hvorfor en långiver kan velge å avslå. Se kravene banken må stille før du får forbrukslån og hvor mye forbrukslån du kan få.

Hva hjelper søknaden, og hva hjelper ikke?

Det som hjelper, er å gjøre det enkelt for långiveren å se at du kan betale, og å søke om et beløp som er mindre enn det du trenger å tåle. Gjør dette:

1. Oppgi inntekt og utgifter slik de faktisk er. Avvik fra det långiveren selv finner, gir manuell behandling eller avslag.
2. Ha dokumentasjonen klar: arbeidsavtalen, de siste lønnsslippene og eventuelt skattemelding.
3. Si opp kort og kredittrammer du ikke bruker. De teller som gjeld.
4. Søk om det du trenger, ikke det du kan få. Et lavere beløp gir lavere kostnad og lettere vurdering.
5. Vurder en medlåntaker bare hvis du forstår ansvaret. Les hva en medlåntaker hefter for først.

Det som ikke hjelper, er å søke hos mange långivere etter hverandre, eller å legge inn høyere inntekt enn den du har. Finansavtalen kan heves hvis du bevisst gir uriktige opplysninger.

Er du helt uten jobb?

Da er det Nav, ikke et lån, som er første stopp. Dagpenger er 62,4 % av tidligere inntekt (inntekt over 6G regnes ikke med), og du kan få dem i inntil 104 uker hvis du har hatt inntekt på 2G eller mer det siste året, ellers inntil 52 uker. Nav oppgir at saksbehandlingen for tiden tar rundt seks uker, men pengene etterbetales fra dagen du har rett til dem. Dagpenger.net forklarer hvem som kan få forskudd på dagpenger og hvordan du søker. Hvordan långiveren ser på en søknad mens du lever av ytelsen, står i forbrukslån på AAP, uføretrygd eller dagpenger.

Mangler du penger til mat, husleie eller strøm, kan Nav-kontoret i kommunen gi økonomisk sosialhjelp. Se nødhjelp fra Nav: når, hvor mye og hvordan du søker. Lån er sjelden løsningen når inntekten har falt bort. Sliter du allerede med regninger, finnes gratis hjelp med gjeld.