Lånesøknad: banken kan kreve det nødvendige, ikke mer

Banken kan kreve de opplysningene den trenger for å vurdere om du tåler lånet: inntekt, eiendeler, utgifter og andre forpliktelser. Den kan ikke be om mer omfattende opplysninger enn det som er nødvendig for kredittvurderingen. Du kan la være å gi opplysninger, men da kan ikke banken inngå avtalen uten tilstrekkelig dokumentasjon, og søknaden ender i praksis som et avslag.

I tillegg henter banken en del opplysninger selv, fra Gjeldsregisteret og et kredittopplysningsbyrå. Du har rett til å se hva som er hentet, og du kan klage hvis noen går lenger enn loven tillater.

Hva må du oppgi?

Finansavtaleloven § 5-2 sier at kredittvurderingen skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser. Banken skal hente dem fra gjeldsinformasjonsforetak, fra deg, fra relevant databasesøk eller fra annen relevant kilde.

Finansavtaleforskriften § 5-1 setter rammene for hva banken kan spørre om:

• Banken skal angi hvilke opplysninger du skal gi, og fristen for å gi dem. Fristen skal være rimelig.
• Banken skal ikke be om mer omfattende opplysninger enn det som er nødvendig for å gjennomføre kredittvurderingen.
• Banken skal kontrollere opplysningene på forsvarlig vis og kan ikke inngå avtale uten tilstrekkelig dokumentasjon.

Opplysninger om inntekt, faste utgifter og eksisterende gjeld er det loven peker på. Spørsmål som ikke har noe med betjeningsevnen din å gjøre, kan du be banken forklare. Svarer den ikke med hva opplysningen skal brukes til i kredittvurderingen, har du grunn til å stille spørsmål ved kravet.

Hva henter banken selv?

Kilde	Hva banken får	Grensene
Gjeldsregisteret	Usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer: beløp, saldo, nedbetalingstid, rente og kredittyter	Bare ved en konkret kredittsøknad eller endring av vilkår, og ved kontroll før utbetaling. Mottaker kan ikke gi opplysningene videre (gjeldsinformasjonsloven § 12)
Kredittopplysningsbyrå	Kredittopplysninger og kredittscore	Bare til mottaker med saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne (kredittopplysningsloven § 14)
Det du selv oppgir	Inntekt, utgifter og gjeld	Ikke mer enn nødvendig, og med rimelig frist (finansavtaleforskriften § 5-1)

Datatilsynet forklarer at den som bestiller en kredittvurdering, må ha et gyldig rettslig grunnlag. For kredittvurdering er interesseavveining det mest aktuelle, og det innebærer at en berettiget interesse må veie tyngre enn hensynet til personvernet ditt. Gjeldsopplysninger kan heller ikke brukes til markedsføring eller lignende (gjeldsinformasjonsforskriften § 6). Les hvem som ser Gjeldsregisteret.

Slik ser du hva som er hentet om deg

Du har flere rettigheter, og de er gratis:

1. Gjenpartsbrev. Når et kredittopplysningsforetak gir ut opplysninger om deg, skal du samtidig få en gjenpart, vederlagsfritt. Den viser blant annet hvem som spurte og når. Unntaket er banker og finansieringsforetak som bruker opplysningene i risiko- og soliditetsvurderinger (kredittopplysningsloven § 18). Se gjenpartsbrevet.
2. Innsyn. Du kan få vite hva som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder, og få en forklaring på kredittscoren (§ 17). Innsynet skal være gratis.
3. Gjeldsregisteret. Innsyn i egne opplysninger er gratis (gjeldsinformasjonsloven § 14), og du logger inn med e-ID.

Du kan også velge å dele gjeldsopplysningene dine selv. Gjeldsregisteret har en samtykkebasert tjeneste der privatpersoner kan dele egne opplysninger med banker, finansmeglere og gjeldsrådgivere. Det er frivillig, og du bestemmer hvem som får dem. Les om å kredittsjekke deg selv.

Kan du stenge for kredittsjekk?

Ja, langt på vei. Kredittopplysningsloven § 16 gir deg rett til å motsette deg at kredittopplysninger om deg blir utlevert, en kredittsperre. Når sperren er registrert, er det bare opplysningen om sperren som kan utleveres. Du registrerer og opphever den med elektronisk ID, og Datatilsynet skriver at sperren er gratis og må settes hos hvert kredittopplysningsforetak. Sperren stopper likevel ikke alt: banker, kreditt- og finansieringsforetak kan få kredittopplysninger som ledd i sine lovpålagte risikovurderinger, og inkassoforetak kan også få dem. Har du sperre og vil søke lån, bør du derfor spørre långiveren hva den henter.

Får du avslag etter en automatisert behandling, skal banken varsle deg uten ugrunnet opphold og si om avslaget bygger på et databasesøk. I så fall skal du samtidig få vite resultatet av søket og nærmere opplysninger om databasen (finansavtaleloven § 5-3 tredje ledd). Utover dette har banken ingen plikt til å begrunne avslaget.

Feil i opplysningene

Står det feil i Gjeldsregisteret, retter du den hos långiveren som har rapportert, ikke hos registeret. Er feilen en betalingsanmerkning eller et krav du bestrider, skal opplysninger om et omtvistet krav ikke brukes til det foreligger tvangsgrunnlag (kredittopplysningsloven § 11). Opplysninger skal rettes eller slettes så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til feilen (§ 21).

Hvis du mener banken har gått for langt

1. Spør banken. Be skriftlig om begrunnelse for hvorfor den trenger opplysningen.
2. Klag til Datatilsynet hvis du mener noen har kredittsjekket deg uten saklig behov, eller ikke gir deg innsyn eller sletting. Se Datatilsynet i registeret. Vedtaket kan påklages til Personvernnemnda.
3. Klag til Finansklagenemnda hvis du er uenig i et endelig svar fra banken om for eksempel kredittvurderingen. Les slik bruker du Finansklagenemnda.

Hva som skjer etter at du har fått avslag, og hva banken må opplyse, står i avslag på lån: hva banken må opplyse. Kredittopplysning.net har en oversikt over dine kredittopplysninger.