Avdragsfrihet på forbrukslån koster 1 200 kr i måneden

Avdragsfrihet på et forbrukslån betyr at du i en periode bare betaler rentene og ikke noe på selve lånet. Det gir deg en lavere regning akkurat nå, men gjelden står stille. På et lån på 80 000 kr med 18 % nominell rente er rentene 1 200 kr i måneden, og hver måned du ikke betaler avdrag, koster deg nettopp det beløpet ekstra i det lange løp, forutsatt at du deretter betaler som før.

Det er altså ikke en rabatt, bare en pause. Den er til nytte når du vet at inntekten kommer tilbake, og til liten nytte når problemet er at inntekten er for lav til å betale gjelden uansett.

Hva er avdragsfrihet, og hva er forskjellen på utsettelse?

De tre begrepene brukes om hverandre, men betyr ulike ting for lommeboken din.

Begrep	Hva du betaler	Hva som skjer med lånet
Avdragsfrihet	Rentene	Saldoen står stille
Betalingsutsettelse med renter lagt til	Ingenting	Saldoen vokser med rentene
Lavere termin	Mindre enn før, men noe på lånet	Saldoen synker langsommere, og løpetiden blir lengre

Avdragsfrihet er ikke det samme som rentefrihet. Renten løper hele tiden. Hvordan du ber om en ren utsettelse, står i artikkelen om betalingsutsettelse med brevmal.

Hva koster avdragsfrihet i kroner?

Regnestykket bruker lånet fra nettstedets faste eksempler: 80 000 kr, 18 % nominell rente og 2 000 kr i betaling per måned etter avdragsfriheten. Uten pause tar nedbetalingen 62 måneder, og rentene blir 43 090 kr. Beløpene er et eksempel, ikke et tilbud, og beregningen er gjort med annuitet, rente per måned og uten termingebyr.

Avdragsfri periode	Du betaler i perioden	Renter totalt	Merkostnad	Lånet varer
Ingen	2 000 kr	43 090 kr	–	62 mnd
3 måneder	1 200 kr	46 690 kr	3 600 kr	65 mnd
6 måneder	1 200 kr	50 290 kr	7 200 kr	68 mnd
12 måneder	1 200 kr	57 490 kr	14 400 kr	74 mnd

Regelen bak tallene er enkel. Saldoen er 80 000 kr hele perioden, og 1,5 % av det er 1 200 kr i måneden. Du sparer 800 kr på regningen hver måned (2 000 minus 1 200), men du får det igjen som 1 200 kr i ekstra renter. Hvis du beholder terminen på 2 000 kr etterpå, forlenges lånet med omtrent like mange måneder som pausen varte. Vil du regne med dine egne tall, finnes en kalkulator for avdragsfrihet.

Hva hvis du heller ber om en lavere termin?

Noen långivere tilbyr en lavere månedlig betaling i stedet for en pause. Det er dyrere enn det ser ut, fordi lånet trekker ut i mange flere år. Fortsatt på 80 000 kr og 18 %:

Betaling per måned	Lånet varer	Renter totalt
2 000 kr	62 mnd (5 år og 2 mnd)	43 090 kr
1 500 kr	109 mnd (9 år og 1 mnd)	82 149 kr
1 300 kr	173 mnd (14 år og 5 mnd)	143 961 kr

Å senke terminen med 500 kr i måneden nesten dobler rentekostnaden. Betaler du bare 1 200 kr, som er det rentene utgjør, blir lånet aldri mindre. En kort pause med full retur til gammel betaling er nesten alltid billigere enn en varig lavere termin. Vil du heller øke betalingen, er det regnet på i artikkelen om hva ekstra innbetaling utgjør.

Får du avdragsfrihet på et forbrukslån?

Ikke som en selvfølge. Utlånsforskriften krever at finansforetaket tar månedlig nedbetaling av forbrukslån, slik at lånet er nedbetalt innen fem år (§ 13 første ledd). Et nytt forbrukslån kan derfor som hovedregel ikke ha avdragsfrihet fra første dag. Et foretak kan dessuten avvike fra kravene for inntil 5 % av innvilgede forbrukslån hvert kvartal (§ 15).

For et lån du allerede har, gjelder unntaket i § 13 annet ledd: avdragsutsettelse er tillatt «på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne». Det er altså en nødløsning for en kortvarig situasjon, som sykdom, permittering eller et brudd i inntekten. Du har ikke krav på den, og forskriften sier ikke hvor lenge den kan vare.

Kredittkort og boliglån

Kredittkort har ikke avdragsfrihet på samme måte. For rammekreditter over unntaket på 30 000 kr skal minstebeløpet beregnes hver måned slik at kreditten er nedbetalt innen fem år som serielån (§ 13). Hva det blir i kroner for ditt kort, kan du regne ut i kalkulatoren for minstebeløp på kredittkort. Boliglån har egne regler, og utlånsforskriften krever avdrag når belåningsgraden er over 60 % (§ 9). Den delen av saken er utenfor denne artikkelen.

Når kan avdragsfrihet være fornuftig?

Svaret er ja når alle tre punktene stemmer:

• Du vet hvorfor inntekten er lavere akkurat nå, og når den er tilbake.
• Du kan i tillegg betale de andre fastutgiftene dine uten å ta opp mer gjeld.
• Du har en plan for terminen etterpå, og den passer inn i budsjettet.

Avdragsfrihet er dårlig, og kan skade, i disse tilfellene:

• Inntekten din er varig for lav, og pausen bare flytter regningen noen måneder frem.
• Du bruker den ledige summen til å ta på deg nye forpliktelser.
• Du har flere lån og forhandler bare om ett av dem, mens de andre blir stående uten avtale.

Hvordan ber du om avdragsfrihet, og hva bør du spørre om?

Du ber om det skriftlig, før forfall, med en grunn og en tidsramme. Gå gjennom brevmalen i artikkelen om betalingsutsettelse, men skriv at du ber om «avdragsfrihet i [antall] måneder med betaling av rentene». Spør i tillegg om:

1. Hva det koster i gebyr. Gebyr kan bare kreves hvis de er skriftlig avtalt (finansavtaleloven § 5-10).
2. Hvilken rente som gjelder i perioden, og om den endres.
3. Nytt terminbeløp og ny sluttdato etter pausen.
4. Om avtalen kommer som et skriftlig dokument.

Hører du ingenting, eller svarer långiveren nei, kan du forsøke en mer konkret forhandling om rente og vilkår. Det er beskrevet i artikkelen om hva du kan be om fra banken.

Når avdragsfrihet ikke holder

Hvis du ser at inntekten ikke kommer tilbake, eller at flere lån står ubetalt, løser ikke en pause problemet. Da kan Navs gratis økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 hjelpe deg å se hele bildet. Se også oversikten over gratis hjelp med gjeld. Er situasjonen varig, kan gjeldsordning være veien. Vilkåret er at du er «varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser» (gjeldsordningsloven § 1-3).