Hvilket lån skal du betale ned først? Tre spørsmål avgjør

Det finnes to ulike spørsmål bak «hvilket lån skal jeg betale først», og de har ulike svar. Det første er hva du skal gjøre når du har penger til overs: Da går ekstra penger til lånet med høyest rente. Det andre er hva du skal gjøre når pengene ikke strekker til for alt: Da kommer boligen, strøm, mat og det du trenger for å komme deg på jobb først, og forbruksgjelda etterpå.

Denne artikkelen tar det siste først, fordi det er der feilene blir dyrest. Metodene for ekstra nedbetaling står i hovedartikkelen om å betale ned forbruksgjeld.

Når pengene ikke strekker til: dette kommer først

Loven setter ingen rekkefølge for hvilke regninger du skal betale. Det er et praktisk råd, ikke en regel: Betal først det som gir deg verst konsekvens hvis du ikke betaler, og som er vanskeligst å rette opp.

1. Boligen. Leie eller boliglån. Har du boliglån med pant i boligen, kan banken kreve hele lånet innfridd ved vesentlig mislighold av renter og avdrag (panteloven § 1-9). Veien videre kan gå til tvangssalg.
2. Strøm, mat og transport til jobb. Det du trenger for å leve og tjene penger. Uten dem blir alt annet verre.
3. Lån og avtaler med pant eller sikkerhet. Et billån med salgspant er sikret i bilen. Ting som er beheftet med salgspant, kan ikke selges uten samtykke fra panthaveren (panteloven § 3-16).
4. Skatt og andre offentlige krav. Offentlige krav kan ha egne innkrevingsregler, så ring heller Skatteetaten og avtal noe enn å la det ligge.
5. Usikret gjeld. Forbrukslån, kredittkort og delbetalinger kommer sist, men ikke bort. Her kan du forhandle om utsettelse eller avdragsordning.

Dette er ikke en oppfordring til å la forbrukslånene ligge. Er du på vei til å bli ute av stand til å betale begge deler, bør du kontakte långiveren tidlig, ikke etter første purring. Se gratis hjelp med gjeld.

Hvorfor usikret gjeld kan vente litt lenger enn boligen

Et forbrukslån har ingen pant. Den som skylder penger, må gå via inkasso og tvangsgrunnlag før den kan ta utlegg. Et ubetalt forbrukslån går typisk gjennom flere steg, med minst 14 dager mellom forfall og purring, og senere et inkassovarsel og en betalingsoppfordring. Heving krever at du har fått to ukers frist til å rette forholdet (finansavtaleloven § 3-51 fjerde ledd). Se forbrukslånet er ubetalt: dette skjer dag for dag.

Det betyr ikke at det er gratis å la det ligge. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent (1. juli til 31. desember 2026), men långiveren kan i stedet kreve den avtalte renten som løper på lånet, for eksempel 18 prosent (forsinkelsesrenteloven § 3 annet ledd). Purring og inkassovarsel koster 38 kr hver, og inkassosalær kommer i tillegg når saken går videre. En betalingsanmerkning registreres tidligst etter rettslige skritt, ikke ved purring eller inkassovarsel.

Når du har penger til overs: tre spørsmål

Har du dekket det nødvendige og har penger igjen, bruker du tre spørsmål til å velge hvilket lån som får ekstrapengene:

1. Hvilket lån har høyest rente?

Her er kredittkort ofte dyrest. Ifølge SSB var gjennomsnittsrenten på kredittkort der det betales rente 22,7 prosent i 3. kvartal 2026. Et smålån med gebyrer kan ha en høy effektiv rente, men den sier lite om hva det koster å betale ned det du allerede har. Se på nominell rente og månedlige gebyrer. Legger du 10 000 kr på et lån med 22,7 prosent i stedet for ett med 12 prosent, sparer du omtrent 1 070 kr i renter det første året.

2. Er noen andre ansvarlige for lånet?

Har lånet en kausjonist eller medlåntaker, skal kredittyteren varsle samskyldneren skriftlig ved mislighold og holde vedkommende orientert videre (finansavtaleloven § 5-18 annet ledd). Går du på etterskudd, er det ikke bare din økonomi som rammes. Slike lån fortjener å komme tidlig, også om renten ikke er høyest.

3. Er et av lånene nær slutten?

Et lån som har få måneder igjen, har lav saldo og dermed lite rente å spare. Men når det er borte, frigjør det en hel termin til neste lån. Er forskjellen i rente liten, kan det lønne seg å ta det først. Er forskjellen stor, tar du det dyreste først.

Situasjon	Betal først	Hvorfor
Du kan ikke dekke alt	Bolig, strøm, mat, transport	Du kan ikke tjene penger uten dem
Du har penger til overs	Lånet med høyest nominell rente	Størst besparelse i kroner
Et lån har kausjonist eller medlåntaker	Det lånet, om du er i faresonen	Andre blir varslet og kan bli krevd
Rentene ligger tett	Det minste lånet	Færre regninger og frigjort termin
Du får ikke endene til å møtes	Ingen ny betaling før du har snakket med rådgiver	Et nytt lån løser sjelden problemet

Ikke ta et nytt lån for å betale et annet uten å regne

Det er fristende å ta et nytt lån for å betale det som presser mest. Et nytt lån har ofte etableringsgebyr, og sammenlagt kan du ende opp med mer gjeld enn før. Utlånsforskriften § 14 krever at et nytt forbrukslån som erstatter gamle ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader, og at det ikke er større enn de gamle lånene til sammen. Les mer i refinansiering: regnestykket som avslører om det lønner seg.

Rekkefølgen på hvem du betaler, er et råd, ikke noe som kan erstatte en samtale med noen som ser hele økonomien din. Forsinkelsesrente.net har en egen side om rekkefølgen du bør betale i når du ikke kan betale alt.

Dette kan du gjøre i dag

• Lag en liste over alle regninger og lån, sortert etter konsekvensen av ikke å betale.
• Ring de to kreditorene du frykter mest, og be om en avtale før forfall. Se hvordan du ber banken om betalingsutsettelse.
• Sjekk om du har rett til bostøtte, sosialhjelp eller andre ytelser.
• Ikke ignorer brev. Frister i inkassovarsel og betalingsoppfordring på minst 14 dager løper selv om du ikke åpner dem.